Intervju med dirigent Gunvald Ottesen

Hvordan har det vært å studere i utlandet?

 

Jeg hadde tatt et utvekslingår på KMH i Stockholm, og endte med å søke master der etterpå. Stipendet fra Dobloug-stiftelsen var med på å styre meg i den retningen, for jeg kom også inn på Norges musikkhøgskole (NMH) samme år.

 

Jeg søkte KMH fordi jeg ønsker å jobbe med opera, og det finnes to operahus i Stockholm, i tillegg til Gøteborg, Malmö, Umeå og Karlstad. I Norge er det bare et profesjonelt hus. Det gjør at jeg ville fått flere uker med profesjonelle produksjoner i Stockholm enn det jeg ville fått på NMH, samtidig som jeg ville utvidet nettverket mitt internasjonalt.

 

Masteren var bygget opp slik at hvert enkelt kull gjorde sine prosjekter, og repertoaret var fokusert rundt nivået på klassen. På høsten dirigerte vi mest to piano, noe jeg likte godt. Vi fokuserte på standard repertoar og den første uka i semesteret gjorde vi alltid Mozart symfoni nr 40 eller 41 og Stravinskys Petrushka eller Vårofferet. Vi gjorde det for at læreren skulle kartlegge nivået vårt og for at vi skulle komme oss gjennom et såpass viktig repertoaret løpet av mastergraden.

 

På vårsemesteret hadde vi flere uker med proffe orkester, bl.a Norrlandsoperaen, Gävle symfoniorkester og Norrköping symfoniorkester. I tillegg får man et prosjekt med Operahøgskolen som man deler med klassekameratene sine. Der hadde jeg skikkelig flaks fordi han jeg skulle dele med ikke hadde tid, så jeg ble musikalsk ansvarlig for hele prosjektet. Jeg samlet musikere fra KMH og arrangerte musikk fra halve Flaggermusen, halve Elskovsdrikken og noe Giovanni for besetningen jeg hadde. Det ble et helt fantastisk prosjekt!

 

Vi fikk også være praktikanter på Norrlandsoperaen, og jeg var med på en produksjon som hadde premiere 12. mars 2020. Samme dag stengte Malmöoperaen og Gøteborgsoperaen, men vi var så heldige at vi fikk spille premieren med 70% kapasitet. Forestillingen ble avlyst dagen etter. Jeg kom meg over landegrensa til Norge, men dette ble mitt siste prosjekt på KMH, da eksamskonserten min i slutten av mars ble avlyst. Jeg skrev masteroppgave de siste månedene av studiet, og var bare veldig glad for at jeg fikk en fullskala produksjon med Norrlandsoperaen rett før pandemien brøt ut.

 

Hvordan var det å gå rett ut i arbeidslivet etter pandemien?

 

Jeg var veldig heldig fordi jeg kom i kontakt med sjefen for Gøteborgsoperaen, Henrik Sheafer, i løpet av studietiden. Via via førte det til at jeg kom meg med på en produksjon av Cabaret høsten 2020 og kunne jobbe rett etter masteren. Timingen var god, og vi fikk spilt 2 forestillinger med 50 pers før vi måtte stenge og produksjonen ble kansellert. Da jeg ble spurt om å sette den opp igjen til høsten, kunne jeg ikke. Litt bittert, men glad for å ha vært en del av det.

 

Det høres ut som en kombinasjon av å ha vært veldig heldig, samtidig som at du har vært forberedt når du har fått mulighetene.

 

Jeg kommer aldri uforberedt på jobb, fordi jeg ønsker å gjøre jobben min bra. Det hender også det dukker opp noen som kan hjelpe meg videre og man vet aldri når de mulighetene kommer. Det sitter alltid et orkester eller noen solister der som får med seg hvordan jeg jobber. 

 

Hvordan er det å vite at du alltid blir bedømt og må prestere på topp ikke bare på konsert, men også i prøvesituasjon?

 

Det er slitsomt, men det er the name of the game. Jeg synes det var tyngre å studere fordi man hele tiden får tilbakemeldinger på alt som ikke fungerer. I arbeidslivet kan jeg gjøre feil og i beste fall redder musikerne meg, i verste fall blir det feil den dagen. Men det er ikke hele verden, det er bare musikk. Det er ingen som knekker nakken av at vi tar en risk og går på trynet.

 

Historisk sett har jo dirigenter vært ganske brutale på at man ikke skal spille feil og henger ut musikerne over en lav sko. Men da må man stille de samme kravene til seg selv. Jeg jobber konstant med balansen mellom hvor høyt jeg skal legge listen kvalitetsmessig og hva jeg bare må akseptere. Det balansepunktet justerer man alltid basert på hvem man jobber med. Man kommer jo borti folk som ønsker å skinne litt ekstra, så da prøver jeg å håndtere situasjonen så diplomatisk som mulig.

 

Til syvende og sist er det kun musikk og samspill, ikke verre enn det. Det blir så bra som vi er og ingen kan forvente noe mer. Jeg kommer inn med det jeg mener er god prøveteknikk, god musikalsk tolkning og så blir det så godt som vi får det sammen.

 

Hvordan forholder du deg til lederposisjonen du har som dirigent og ensomheten det kan medføre?

 

Det kan være ensomt. Man har alltid masse folk rundt seg, men er samtidig den eneste som ikke er en del av gruppa, spesielt med orkester. Jeg blir gjerne med på en øl etter konsert, men kan ikke være den siste som blir igjen på nachspielet. Orkesteret trenger jo også å gå hjem og snakke om dirigenten, det er en del av det.

 

Det er derfor jeg liker opera så godt. Man dykker dypt ned i materialet sammen med solistene og har gjerne 5 uker før orkesteret kommer på banen. Man har god tid til å arbeide seg frem til en felles tolkning det er mulighet for å prøve ut. Man tar mer høyde for solistenes kvaliteter og styrker, noe som gir tolkningen mer tyngde. Jeg trives med det lengre formatet, men det blir alltid litt ensomt fordi man gjerne bor på et annet hotell enn resten av solistene. Man vil føle seg inkludert, men jeg trives også godt i eget selskap.

 

Hva drømmer du om?

 

Drømmejobben min er å fortsette slik jeg holder på nå. Jeg har gjort mye Mozart og det er deilig å komme tilbake til kjent territorium og dykke dypere ned i materien. Jeg vil etterhvert bli bedre kjent med Puccini og kunne tenkt meg å gjøre mer musikal. Så lenge det er godt skrevet orkestermusikk bryr jeg meg ikke så mye om det er med synth eller cembalo. Og alt det repertoaret som ligger midt i gråsona syns jeg er dødsspennende.

 

Har du noen tips til de som ønsker å dra ut på master?

 

Ja, for guds skyld dra ut. Det er lett å bli komfortabel og lett å tenke at det er skummelt, men det er ikke så skummelt. Man overlever, og man får venner som har en annen kultur som ender opp med å bli dine fremtidige arbeidskolleger. Vår generasjon følger oss på veien og det er nyttig å bli kjent med mennesker fra flere kulturer og land om man ønsker seg en internasjonal karriere. Det er bare positivt å benytte muligheten.

 

Vi ønsker Gunvald lykke til som dirigent og gleder oss til å følge ham videre!