Intervju med Julie Frøystein
Ingar Doblougs stiftelse har siden 2009 tildelt stipend til unge og talentfulle klassiske musikere som ønsker å studere master utenfor Norge. Den entusiastiske tubaisten Julie Frøystein var i 2018 en av fire vinnere etter et vellykket prøvespill.
Allerede da jeg var 16 år og hadde min første time med Rex Martin, ble målet mitt å ta master i Bern. Derfor lette jeg etter aktuelle stipendordninger, og Dobloug-stipendet var det beste jeg kunne fått. Det har gitt meg muligheten til å fokusere på øvingen og gitt meg en god start som frilansmusiker. Jeg hadde råd til å kjøpe en ny tuba og har til og med klart å betale ned studiegjelden. Det er virkelig frigjørende å kunne vie seg til musikken uten å bekymre seg for økonomien!
Julie kommer fra Stavanger og begynte på bachelorstudier ved Norges musikkhøgskole i 2014. I løpet av studietiden dro hun på utveksling til Amsterdam, så hun var ikke fremmed for å starte på nytt utenfor Norge.
Oppholdet i Amsterdam var helt fantastisk, spesielt fordi det var så lett å bli en del av musikkmiljøet der. Masterstudiet i Bern var annerledes på grunn av universitetsstrukturen, som ikke tillot samme grad av sosialisering. Universitetet består av flere forskjellige bygninger, og det er ingen felles kantine hvor man kan møtes sosialt. Men det ble bedre etter hvert, spesielt etter at jeg fikk meg en sveitsisk kjæreste, ler hun.
Julies positive og sprudlende personlighet smitter over på alle rundt henne. Hun mener også at det sosiale nettverket er avgjørende som frilansmusiker.
I tillegg til å være en dyktig musiker betyr det sosiale nettverket mye. Hvis man blir spurt om en jobb man ikke kan ta, er det vanlig å anbefale en annen til oppdraget. Det er sjeldent at man anbefaler noen man ikke liker eller som man vet skaper drama. De fleste musikere ønsker seg et godt arbeidsmiljø, og det hjelper å være en god samarbeidspartner.
Hvordan har det vært å gjenoppta kontakten med musikkmiljøet i Norge etter studiene i Bern?
Det har gått veldig bra! Mange sier at man bør ta mastergraden på det stedet man ønsker å jobbe som frilanser senere, men det stemmer ikke alltid. Jeg har klart å få mange vikariater i norske orkestre, selv om jeg nå bor i Sveits. Det handler om å være aktiv og ta initiativ selv. Man kan skape sin egen vei og ikke la seg begrense av geografien.
Julie er begeistret over å bo i Sveits, og har lagt merke til de betydelige forskjellene mellom Norge og sitt nåværende hjemland. Hun observerer at folk i Sveits er mer skeptiske og stiller flere spørsmål, og de aksepterer ikke ukritisk beskjeder uten å forstå begrunnelsen bak dem. Hun sier også at hun flyttet til landet før det ble upopulært grunnet skatteflyktningene:
Her bor jeg da, sammen med alle skatteflyktningene! Opprinnelig hadde jeg planlagt å være her i bare to år, men alt forandret seg da jeg møtte kjæresten min. Tidligere trodde jeg at jeg kunne flytte til hvilken som helst by for musikkens skyld, men nå er det viktigere for meg å være i en by jeg virkelig elsker å bo i. Jeg har også sluttet å planlegge fremtiden min for detaljert. Livet har en tendens til å overraske oss uansett!
Til slutt har Frøystein en inspirerende oppfordring til kommende masterstudenter:
Bare gjør det! Dra ut og opplev verden. Ta kontakt med den læreren du ønsker å studere hos, bare for å sjekke om kjemien stemmer. Og ikke glem å søke på stipender som Ingar Doblougs stiftelse som kan dekke hele oppholdet ditt. I løpet av årene utenlands vil du få nye perspektiver og et mer nyansert syn på verden. Uansett om du flytter tilbake eller ikke, vil du bære med deg disse erfaringene for alltid! Så følg drømmene dine og skap din egen unike reise.